Etter Koh Phangan reiste vi til Koh Tao, vi fikk satt fra oss bagasjen og ete en kjapp lunsj for vi endelig tok oss turen inn paa legesenteret. Dei siste vekene har vi begge hatt betente saar, paa leggane. Vi har provd iherdig aa rense og holde dei reine, men det var tydeligvis ikkje nok. Vi fikk streng beskjed om aa vere forsikige med infekjsoner i Asia, og legen satte oss begge paa antibiotika og bandasjerte oss opp. Men vi greide ikkje aa syns synd paa oss sjol ettersom ei anna jente laag rett ved sida av oss og hylte og skreik. Ho hadde faatt betente brannsaar og maatte skjere vekk store deler av huda paa leggane. Begge satt der med taare i augene, ikkje paagrunn av vaare saar men fordi det saag helt forferdelig ut aa vere ho jenta akkurat da.
Vi hadde tenkt aa dykke, bade og vere i aktivitet paa koh tao, men etter legen sin anbefaling var ikkje dette mulig. Reisa vaar tok derfor en ny retning, eller en liten sving. Heilt impulsivt bestilte vi oss billetter med buss og baat, og var i Bangkok dagen etter. I gatene i Bangkok har vi ikkje gaatt ubemerka forbi, folk snur seg og spor om vi har vert i motorsykkelulykke (ettersom det sikkert er ganske vanlig i denne trafikken).
No har vi vert tre dager i Bangkok, og dagene har vi for det meste tilbragt i dei mange og massive kjopesentera. kveldane har vi brukt paa kveldsmarkedet i gata der vi bur. her har vi ete god gatemat og funne billige kupp! I gaar var vi og paa kino og saag Hangover 2. Naake som var ekstra morsomt ettersom filmen er filma i Bangkok, saa vi kunne nesten kjenne oss litt igjen! Halvveis uti reklamen for filmen starta opplevde vi naake nytt. Plutselig reiste alle seg opp og det saag ut som dei skulle gaa, men istedenfor stilte dei seg opp og var heilt stille. Vi maatte jo berre gjere det samme, og fikk med oss saapass at vi royste oss for kongen, og saag paa en kortfilm om han og utviklinga i Thailand. merkelig! tenk om vi skulle royst oss for kong Harald for kver kinofilm vi saag heime?
Vi motte og paa Ingvild og Ole i en liten time for dei tok bussen til Koh Tao. Det vart rart og kjempekjekt aa sjaa dei igjen, og det er merkelig at det er nesten 5 mnd sida vi saag dei sisst. No om en time blir vi henta opp, og skal ta bussen ned igjen til Koh Tao. Der skal vi vere ilag me dei i 6 daga, og forhaapentligvis kan vi bade og dykke da :) Vi gleda oss!
torsdag 23. juni 2011
lørdag 18. juni 2011
Tida gaar for fort!
Etter naaken fine dager i Boracay var det paa tide aa komme seg avgaarde. Vi traska ut i regnet og provde aa finne oss en "taxi". Det einaste vi kunne finne var en trosykkeltaxi, fordi regnet hadde sperra veien for dei motoriserte. Da vi endelig kom fram til flyplassen fortsatte problema. Og igjen var det regnet som var problemet. For flyet vaart hadde blitt kansellert. Vi fikk beskjed om aa vente et par timer aa ta neste fly. Etter et par timer gikk det fremdeles ikkje naake fly, og vi fikk beskjed om aa ta en 2-timers biltur til neste flyplass, der et fly skulle vente paa oss og en liten gjeng til. Kan tru at sjoforen og vi blei ganske frustrert da bilen punkterte paa veien. Vi blei 3 timer forsein til flyet som venta, men vi kom oss heldigvis avgaarde. Men det stoppa ikkje her. Paa flyturen opplevde vi tidenes verste turbulens, alle kvapp og hylte til da vi humpa oss framover. Vi var lykkelige da vi kom oss ned paa fast grunn, og blei kjort til et hotell i Saigon i Vietnam.
Vi hadde bestilt oss en 24-timers busstur opp til Hoi An, og satte oss paa bussen tidlig dagen etter. Det viste seg aa bli en litt ny opplevelse ettersom vi fikk liggestoler. (etasjesenger plassert i bussen). Turen var lang, og vi hadde kun to stopp, der det gjaldt aa tisse saa masse man kunne, ettersom vi ikkje viste at det var do paa bussen (det oppdaga vi naar vi gikk av). Som vanlig foltes ikkje bussturen serlig trygg, og det hjalp ikkje paa at bussen kjorte i en bil, saa den foyk framover. Etter litt krangling kom vi oss videre igjen.
Vi hadde noen fine dager i Hoi An der dagane gikk ut paa aa faa skreddersydd kle. Man maatte velge stoff, fasong, farger, monster, alt maatte maalest, og tilpasses. Saa vi hadde nok aa gjere. Ellers var det en veldig koselig og sjarmerende by med mange fine bygninger og gater. Det var veldig populert aa leige sykler og mopeder her. Det var og vaar plan, heilt til vi saag trafikken og at folk dulta borti kverandre heile tida. Vi er begge glad for at vi valgte aa bruke beina istedenfor. Bortsett fra den dagen Guri trakka paa ei rotte, og snubla. Stakkars rotta som berre laag aa sprella, og stakkars Guri som fikk saar paa kneet og paa stortaaa.
Etter fire fine dager visste vi at vi igjen maate sette oss paa bussen. Bussen vi hadde booka var full, saa vi matte vente paa neste. Neste buss kom, men ogsaa den var full. Men det var ingen stopper for bussjoforen. Han dytta oss inn og skreik oss oppi ansiktet. Vi blei dytta og pressa saa langt inn at vi verken kom oss fram eller tilbake. Etter lite informasjon og lang tid fikk vi beskjed om at folk skulle av, saa da kunne vi faa ligge, og slippe aa staa 24 timer. Vi folte at lykken hadde snudd naar vi saag at vi hadde do paa buseen, men gleden varte ikkje lenge for naaken hadde med seg saa masse bagasje at dei maate lage en mur foran doen med den. vi syns synd paa jenta vi motte fra canada som blei sperra inne av all den bagasjen.Vi veit heller ikkje om det var 100% trygt aa overfylle bussen slik som dei gjorde.Vi fikk oss seng, men fremdeles laag det 10 stykk strodd rundt paa gulvet i bussen, ka hadde skjedd om vi hadde kresja?
Vi synes vietnam var eit veldig fint land og skulle onske vi hadde sett meir av landet, ei veke var litt for lite. Men vi har bestemt oss for aa reise tilbake ein anna gang. For no har vi kome oss til Thailand. Vi har oppholdt oss nokre dagar i Koh Phangan no. De kan tru vi var i lykkesrus da vi blei tatt med til rommet vaares paa resorten vi bur paa. Det forste vi saag var badestampen vi hadde paa virandaen, bare for oss to! Rommet var i tillegg megastort, med stor seng, sofa, spisebord. Det var rett og slett kjempefint. Dei to forste kveldane var vi paa Had Rin stranda i forbindelse med Full moon party. Alle gikk med neonfarga kle og var mala i dei same fargane. Veldig harry, men alikavell artig! Kveld nr 2 var den ofesielle full moon party, det var tett i tett med mennesker paa stranda(pleier aa vaere mellom 5000 og 15000 mennesker), saa mykje at vi gikk hand i hand det meste av natta. Det var spelt saa hog musikk at det var vanskelig aa snakke, men vi fann alikavell nokon vi kunne skrike og rope med. Som Villy! Etter 4 maander paa tur fann vi han paa ei folksom strand i Thailand, mission complete! Men no maa vi stikke, sidan vi har bestilt oss massasje klokka 7!
mandag 6. juni 2011
Kvalhaier og vaar livs vulkantur!
Vi gikk ombord i baaten tidlig om morgenen, og var sykt ivrige etter aa sjaa kvalhaien. Vi motte et hyggelig par fra Hawaii og delte baaten med dei. Vi kunne saavidt hore oss sjol naar vi snakka for motoren braaka saann, men etter en og en halv time med venting var det ikkje tvil om at guiden vaar ropte " Get ready!!" Vi heiv paa oss svommefottene og maska og plumpa utti. Den forste kvalhaien vi saag var omlag 5 meter, men det var heilt sjukt. Guiden tok Guri i armen og dro ho over kvalhaien, vi var nok kanskje berre en meter unna, og vi kunne svomme ved siden av den i kanskje ett minutt for den svomte avgaarde. Etter 2 min pause i baaten ropte han igjen, og paa nytt var vi uti vannet, men ikkje aleine denne gangen. 4 andre baater hadde faatt nyss om kvalhaien, og blant dei var det ei gruppe med kinesiske som ikkje kunne svomme. Dei plaska rundt i redningsvestane sine og odela kanskje sikten litt. Vi fant ut at det var lettare aa svomme under heile gjengen, enn aa prove aa svomme rundt dei. Sann fikk vi igjen tid med den no 6 meter lange haien.Det var litt skummelt, men heldigvis veldig betryggande at den kun ete plankton (sjol om han kunne svelgt oss heile) og at saa lenge du helde deg unna halen, saa gjer han deg ingen skade. Det fortsatte saann 4-5 ganger for vi sa oss fornoyde og satte kursen mot land. Vi var i lykkerus resten av dagen!
Da vi kom til Legazpi for forste gang ( for Donsol) kjorte vi forbi Mt. Mayon. Det er en av dei mest aktive vulkanene i Philippinene, og har hatt 32 utbrudd paa 400 aar. Det sisste var i 2009. Da vi fikk hore at det faktisk gikk an aa gaa opp vulkanen blei vi veldig frista. Planen var aa ta det over to daga og overnatte paa en camp naar vi hadde komt halvveis. Men da vi kom paa turistkontoret fikk vi beskjed om at vi like godt kunne ta det paa en dag. Vi sa ja og betalte for vi hadde faatt tenkt det heilt igjennom, men litt spontan maa man jo vere. Vi sto opp kvart over tre paa natta og spiste frokost ( et pizzastykke fra middagen kvelden for), og gjorde oss klare for den lange dagen. Vi blei kjort opp til startspunktet og gikk i lett terreng dei to forste timane. Vi hadde en veldig hyggelig guide, saa det blei ikkje kleint aa berre vere tre stykk. Vi var redde for at det skulle bli alt for varmt, saa det var godt vi begynte tidlig. for allerede kl.6 virka det som vi hadde svetta ei heil 10-litersbotte kvar. Vi hadde faatt fortalt at vi skulle gaa opp vulkanen, men etter ei stund innsaag vi at det blei friklatring, og ikkje gaaing. Vi hadde faa pauser, men naar vi stoppa knaska vi i oss rosiner og peanuttbarer. Det blei brattare og brattare, og paa det verste var det kanskje 50 % oppoverbakke, men eg og Guri er sikker paa at det maa ha vert 80%. Ikkje rart at vi fikk mange hogdemeter paa kort tid! Vi begynte turen paa 200 meter og da vi hadde komt opp paa 1100 sleit vi litt med motivasjoenen. vi var komt halvveis, og vi hadde gaatt i ca 3 timer. Men vi innsaag at det var no vi var der, og sjol om vi er utrente skulle vi greie det! terrenget skifta til lavaberg (gammel lava som har blitt til berg) og deretter vidare til lause lavasteiner. Det var til tider (veldig ofte) skummelt bratt, og tok du ett skritt feil kunne det faa alvorlige konsekvenser. men etter 5 timer og 10 minutt ropte guiden " congratulations! you are now at knife edge, 2185 moh". Vulkanen er egentlig nesten 300 meter hogre, men paa grunn av at det stiger giftig royk opp av krateret(fra utbruddet i 2009), kan man ikkje gaa lenger opp. Etter 20 mjin pause paa toppen kom det ut av ingenting en tordenstorm mot oss. Vi tok beina fatt paa nedoverturen. Guri redd for torden og lyn, ingeborg redd for den bratte nedoverturen paa lause steiner, og guiden redd for at det skulle begynne aa regne, ettersom veien vi gikk opp blir forvandla til ei elv i lopet av faa minutt. Han satte opp tempoet i det den kraftige regnbyga kom. Og vi fikk endelig bruk for dei fancye regnjakkene vi hadde kjopt dagen for. Men det var ikkje like trivelig med tanke paa situasjonen. Lyna slo ned rett over oss, og regnet fortsatte aa renne. Vi maatte gaa paa saann at vi ikkje blei fanga paa toppen. Etter 2 timer uten pause stoppa han endelig, og vi fikk i oss naaken rosiner for aa faa igjen energien og fargen i ansiktet. Vi gikk i elva som hadde blitt danna, og maatte bruke busker som hjelpemiddel for aa komme oss nedover. Vi maatte for all del ikkje sleppe taket, men berre ta ett skritt av gangen. Selfolgelig greide Guri akkurat da aa faa en pinne stikkande oppi nasa saa ho begynte aa blo naseblod. perfekt timing! Men vi skal vere glad for at det var det verste som skjedde, for det kunne gaatt gale oppi der. Etter fem timer med nedstigning var vi enda ikkje i nerheten, og akkurat da bestemte beina vaare aa gi etter. Knea ville ikkje bere oss lenger, saa vi satt meir paa rompa og aalte oss ned. Bedre det enn at du plutselig detter sammen. Vi gikk ned og klynka og soyt, og etter to timer til kunne vi endelig plassere beina vaare paa flat mark. halleluja! Det var dessverre for seint aa toye, saa vi maatte berre innsjaa at vi kom til aa faa naaken toffe daga foran oss. Den kvelden gjorde vi ikkje masse. Men det forste vi oppdaga var at fottene vaare var likkvite, ettersom dei hadde vert konstant fuktige og vaate. Vi provde aa faa liv i dei, og plastre alle blemmene vi hadde faatt. Men vi er sykt fornoyde med turen, og ikkje minst stolte av oss sjol ( og guiden som holdt ut med klynkinga paa veien ned).
Etter denne aktive turen fant vi ut at vi trengte litt avslapping. Vi bestilte oss ett fly til Boracay ( turistplassen i Filippinene). Det er kanskje ikkje saa rart, for her er det ei lang, kvit og rein strand med krystallklart vann, og palmer og resturanter pynter gatene.
I dag( 06.06.11) tok vi vaart 12. dykk paa turen. Og for andre gang saag vi ei stoor skillpadde. Det var stas. Men i forhold til dei andre plassane vi har dykka var det ikkje blant toppen. Men vi svomte no rundt og kjempe mot strommen imens vi saag paa fiskane. Etter ei stund merka Guri at lufta blei brukt litt for fort opp. Og at tanken tomtes fortare enn vanlig. Ho maatte dele regulator med dive masteren. Naar vi kom opp paa land merka vi at det var ett hull i Guri sin BCD(vest med luft i), og at tanken derfor tomtes fort. Men vi hadde no en god opplevelse likevel:)
Her i Boracay er det vanskelig aa holde seg paa den sunne sida. Is, milkshakes, god mat, iste med vaniljeis, og andre godsaker. Men vi har bestemt oss for aa nyte dei sisste vekene. Saa no skal vi sette oss nede med stranda og bestille oss en god middag og kanskje naake godt aa drikke!
Da vi kom til Legazpi for forste gang ( for Donsol) kjorte vi forbi Mt. Mayon. Det er en av dei mest aktive vulkanene i Philippinene, og har hatt 32 utbrudd paa 400 aar. Det sisste var i 2009. Da vi fikk hore at det faktisk gikk an aa gaa opp vulkanen blei vi veldig frista. Planen var aa ta det over to daga og overnatte paa en camp naar vi hadde komt halvveis. Men da vi kom paa turistkontoret fikk vi beskjed om at vi like godt kunne ta det paa en dag. Vi sa ja og betalte for vi hadde faatt tenkt det heilt igjennom, men litt spontan maa man jo vere. Vi sto opp kvart over tre paa natta og spiste frokost ( et pizzastykke fra middagen kvelden for), og gjorde oss klare for den lange dagen. Vi blei kjort opp til startspunktet og gikk i lett terreng dei to forste timane. Vi hadde en veldig hyggelig guide, saa det blei ikkje kleint aa berre vere tre stykk. Vi var redde for at det skulle bli alt for varmt, saa det var godt vi begynte tidlig. for allerede kl.6 virka det som vi hadde svetta ei heil 10-litersbotte kvar. Vi hadde faatt fortalt at vi skulle gaa opp vulkanen, men etter ei stund innsaag vi at det blei friklatring, og ikkje gaaing. Vi hadde faa pauser, men naar vi stoppa knaska vi i oss rosiner og peanuttbarer. Det blei brattare og brattare, og paa det verste var det kanskje 50 % oppoverbakke, men eg og Guri er sikker paa at det maa ha vert 80%. Ikkje rart at vi fikk mange hogdemeter paa kort tid! Vi begynte turen paa 200 meter og da vi hadde komt opp paa 1100 sleit vi litt med motivasjoenen. vi var komt halvveis, og vi hadde gaatt i ca 3 timer. Men vi innsaag at det var no vi var der, og sjol om vi er utrente skulle vi greie det! terrenget skifta til lavaberg (gammel lava som har blitt til berg) og deretter vidare til lause lavasteiner. Det var til tider (veldig ofte) skummelt bratt, og tok du ett skritt feil kunne det faa alvorlige konsekvenser. men etter 5 timer og 10 minutt ropte guiden " congratulations! you are now at knife edge, 2185 moh". Vulkanen er egentlig nesten 300 meter hogre, men paa grunn av at det stiger giftig royk opp av krateret(fra utbruddet i 2009), kan man ikkje gaa lenger opp. Etter 20 mjin pause paa toppen kom det ut av ingenting en tordenstorm mot oss. Vi tok beina fatt paa nedoverturen. Guri redd for torden og lyn, ingeborg redd for den bratte nedoverturen paa lause steiner, og guiden redd for at det skulle begynne aa regne, ettersom veien vi gikk opp blir forvandla til ei elv i lopet av faa minutt. Han satte opp tempoet i det den kraftige regnbyga kom. Og vi fikk endelig bruk for dei fancye regnjakkene vi hadde kjopt dagen for. Men det var ikkje like trivelig med tanke paa situasjonen. Lyna slo ned rett over oss, og regnet fortsatte aa renne. Vi maatte gaa paa saann at vi ikkje blei fanga paa toppen. Etter 2 timer uten pause stoppa han endelig, og vi fikk i oss naaken rosiner for aa faa igjen energien og fargen i ansiktet. Vi gikk i elva som hadde blitt danna, og maatte bruke busker som hjelpemiddel for aa komme oss nedover. Vi maatte for all del ikkje sleppe taket, men berre ta ett skritt av gangen. Selfolgelig greide Guri akkurat da aa faa en pinne stikkande oppi nasa saa ho begynte aa blo naseblod. perfekt timing! Men vi skal vere glad for at det var det verste som skjedde, for det kunne gaatt gale oppi der. Etter fem timer med nedstigning var vi enda ikkje i nerheten, og akkurat da bestemte beina vaare aa gi etter. Knea ville ikkje bere oss lenger, saa vi satt meir paa rompa og aalte oss ned. Bedre det enn at du plutselig detter sammen. Vi gikk ned og klynka og soyt, og etter to timer til kunne vi endelig plassere beina vaare paa flat mark. halleluja! Det var dessverre for seint aa toye, saa vi maatte berre innsjaa at vi kom til aa faa naaken toffe daga foran oss. Den kvelden gjorde vi ikkje masse. Men det forste vi oppdaga var at fottene vaare var likkvite, ettersom dei hadde vert konstant fuktige og vaate. Vi provde aa faa liv i dei, og plastre alle blemmene vi hadde faatt. Men vi er sykt fornoyde med turen, og ikkje minst stolte av oss sjol ( og guiden som holdt ut med klynkinga paa veien ned).
Etter denne aktive turen fant vi ut at vi trengte litt avslapping. Vi bestilte oss ett fly til Boracay ( turistplassen i Filippinene). Det er kanskje ikkje saa rart, for her er det ei lang, kvit og rein strand med krystallklart vann, og palmer og resturanter pynter gatene.
I dag( 06.06.11) tok vi vaart 12. dykk paa turen. Og for andre gang saag vi ei stoor skillpadde. Det var stas. Men i forhold til dei andre plassane vi har dykka var det ikkje blant toppen. Men vi svomte no rundt og kjempe mot strommen imens vi saag paa fiskane. Etter ei stund merka Guri at lufta blei brukt litt for fort opp. Og at tanken tomtes fortare enn vanlig. Ho maatte dele regulator med dive masteren. Naar vi kom opp paa land merka vi at det var ett hull i Guri sin BCD(vest med luft i), og at tanken derfor tomtes fort. Men vi hadde no en god opplevelse likevel:)
Her i Boracay er det vanskelig aa holde seg paa den sunne sida. Is, milkshakes, god mat, iste med vaniljeis, og andre godsaker. Men vi har bestemt oss for aa nyte dei sisste vekene. Saa no skal vi sette oss nede med stranda og bestille oss en god middag og kanskje naake godt aa drikke!
tirsdag 31. mai 2011
"Yes ma`m"
Dagane vi hadde i Hong Kong brukte vi godt. Grytidlig neste morgen vaakna vi saann som vi pleide i Fiji, og kl. 7 hadde vi allerede spist frokost, og hadde faatt paa oss joggesko og var klare for aa prove ut treningssenteret. Etter ei god treningsokt gjorde vi oss klare for en lang dag med shopping. Ettersom vi hadde H&M rett attmed oss gikk det vekk litt tid der. Vi reiste til et nytt kjopesenter med 13 etasjer, men etter vi hadde gaatt gjennom fem av etasjane ga vi opp, ettersom det nesten var umulig aa komme seg fram i folkemengden. Dei andre alternativa var air-con kjopesenter med berre dyre merker som Gucci og Guess. Vi folte oss ikkje heilt heime der heller. saa vi sokte tilflukt paa Starbucks nok en gang. Vi var og innom en to etasjes elektronikkmarked der man maatte prute paa ipoder, telefoner og datamaskiner. Absurd.
Vi brukte dag nummer to til aa vere turister. Vi tok en bane i nesten 60 graders vinkel opp til en Peak der man hadde utsikt over heile byen. Umulig aa telle alle skyskraperane i Hong Kong! Oppe paa peaken var det kjopesentere, cafeer og ikkje minst Madame Tussuads. Der fikk vi sjaa Lady Gaga, The beatles, Bush, Obama, og andre kjente fjes. Kanskje det skumleste hittil paa turen var torturkammeret vi gikk igjennom. Vi gikk med et par fra Pakistan (eller rundt der) og matte holde kverandre paa skuldrane som et tog. Dama fikk gjennomgaa sida ho var saa heldig aa ha Guri bak seg. Rart om ikkje ho dama kom ut med blamerker. Vi hylte og skreik, og vi visste ikkje at det skulle vere levande folk der i tillegg. Dei hoppa mot oss, og vi tissa nesten i shortsen et par ganger. Vi fikk ogsaa med oss et par til turistattraksjoner som et gammlet tempel som hadde mysta sjarmen sin littegrann ettersom den var omringa av hoge skyskrapera. Paa kvelden spiste vi oppe paa tak-tapasbaren i 32.etasje. Vi satt paa sakkosekker ute paa en veranda og noyt utsikten. Vi bestilte oss reker, blekksprut, oliven og fetaostvaarruller og en pizza ( i tillfelle vi ikkje likte det forstnemnte). Vi blei positivt overrasket over rekene, men det aa tygge en seig blekksprut med sugekopper var ikkje like populert saa vi svelgte dei ned heile. Vi blei og invitert med paa en av dei mest eksklusive barane i Hong Kong, vi kunne ikkje seie nei til det! Vi stakk ogsaa hodet innom en russisk isbar der alle gikk med store pelskaaper. Maatte oppleves! Ettersom vi kom seint i seng, vaakna vi opp med et rykk 10 min for vi maatte sjekke ut. Litt stressende med tanke paa at all bagasjen laag utover golvet. Vi fikk heldigvis en time til etter Ingeborg hadde ringt ned til resepsjonen og forklart situasjonen. Takk for det! Vi benytta resten av dagen i Disneyland. Vi saag Lion-king (kortversjon-musikal), danserane, kostyma og sangerane var heilt fantastiske! Vi fikk og klem av Langbein, naake Ingeborg var veldig begeistra over. Vi tok og en sjuk space- berg og dal-bane, der man var omringa av stjerner og planeter. saaklart fikk vi og tid til litt suvenirshopping og mikkemus-is. Tilslutt paa dagen saag vi et sjukt lysshow over disneyslottet, masse raketter!
Tidlig om morgenen den 30.mai tok vi flyet til Filippinene. Vi blei mott av klam luftvegg, og skjonte fort at ting kom til aa bli veldig annerledes enn Hong Kong! Vi tok taxi til hostellet vaart (som laag over en starbucks). Der oppdaga vi fort at det sprang ei mus rundt i gangane, og at vi var for store til aa benytte oss av doane der. Skulle man sitte med dora lukka, maatte du ha beina utenfor dora, og rumpa alt for langt opppaa sete. Du kan sjol tenke deg til problematikken!
Vi tilbringte to dager i Manila. Vi dro til Mall of Asia, verdens tredje storste kjopesenter. Der benytta vi oss av veldig billig kroppsmassasje, og vandra rundt til beina verka.
Etter to mnd. i meir vestlige land hadde vi nesten glomt korsen det var aa faa saa mange blikk. Folk legger ikkje skjul paa stirringa si, og uttrykker gjerne det dei ser. Her er det blitt vanlig aa skulle vere hoflige mot turistane. Ordet ma`m blir derfor flittig brukt. "Yes ma`m", "Thank you ma`m", "Please ma`m", "Hi ma`m, how are you doing ma`m?". Det blir veldig irriterande i lengda, men vi prover i skjule irritasjonen.
I gaar tok vi nattbussen til Legazpi. turen tok ti timer, men foltes masse lenger! trafikken var heilt kaotisk. I et land med hoyrekjoring holdt bussjoforen seg meir paa venstresida (konstant forbikjoring). etter vaart syn var vi ner aa kresje fleire ganger. men vi innsaag at vi ikkje kunne gjere naake med det sida alle kjorte saann, saa vi sovna tilslutt. Men vaakna nok kvert 10 min med rykk og braabremsing. (vi skjonner kanskje no kvifor dama paa turistkontoret anbefalte oss aa ta fly).
No er vi i Donsol, og vi er nok dei einaste turistane her. Men vi haaper paa aa faa sett kvalhaier, ettersom det er derfor vi reiste heile veien hit.
Vi brukte dag nummer to til aa vere turister. Vi tok en bane i nesten 60 graders vinkel opp til en Peak der man hadde utsikt over heile byen. Umulig aa telle alle skyskraperane i Hong Kong! Oppe paa peaken var det kjopesentere, cafeer og ikkje minst Madame Tussuads. Der fikk vi sjaa Lady Gaga, The beatles, Bush, Obama, og andre kjente fjes. Kanskje det skumleste hittil paa turen var torturkammeret vi gikk igjennom. Vi gikk med et par fra Pakistan (eller rundt der) og matte holde kverandre paa skuldrane som et tog. Dama fikk gjennomgaa sida ho var saa heldig aa ha Guri bak seg. Rart om ikkje ho dama kom ut med blamerker. Vi hylte og skreik, og vi visste ikkje at det skulle vere levande folk der i tillegg. Dei hoppa mot oss, og vi tissa nesten i shortsen et par ganger. Vi fikk ogsaa med oss et par til turistattraksjoner som et gammlet tempel som hadde mysta sjarmen sin littegrann ettersom den var omringa av hoge skyskrapera. Paa kvelden spiste vi oppe paa tak-tapasbaren i 32.etasje. Vi satt paa sakkosekker ute paa en veranda og noyt utsikten. Vi bestilte oss reker, blekksprut, oliven og fetaostvaarruller og en pizza ( i tillfelle vi ikkje likte det forstnemnte). Vi blei positivt overrasket over rekene, men det aa tygge en seig blekksprut med sugekopper var ikkje like populert saa vi svelgte dei ned heile. Vi blei og invitert med paa en av dei mest eksklusive barane i Hong Kong, vi kunne ikkje seie nei til det! Vi stakk ogsaa hodet innom en russisk isbar der alle gikk med store pelskaaper. Maatte oppleves! Ettersom vi kom seint i seng, vaakna vi opp med et rykk 10 min for vi maatte sjekke ut. Litt stressende med tanke paa at all bagasjen laag utover golvet. Vi fikk heldigvis en time til etter Ingeborg hadde ringt ned til resepsjonen og forklart situasjonen. Takk for det! Vi benytta resten av dagen i Disneyland. Vi saag Lion-king (kortversjon-musikal), danserane, kostyma og sangerane var heilt fantastiske! Vi fikk og klem av Langbein, naake Ingeborg var veldig begeistra over. Vi tok og en sjuk space- berg og dal-bane, der man var omringa av stjerner og planeter. saaklart fikk vi og tid til litt suvenirshopping og mikkemus-is. Tilslutt paa dagen saag vi et sjukt lysshow over disneyslottet, masse raketter!
Tidlig om morgenen den 30.mai tok vi flyet til Filippinene. Vi blei mott av klam luftvegg, og skjonte fort at ting kom til aa bli veldig annerledes enn Hong Kong! Vi tok taxi til hostellet vaart (som laag over en starbucks). Der oppdaga vi fort at det sprang ei mus rundt i gangane, og at vi var for store til aa benytte oss av doane der. Skulle man sitte med dora lukka, maatte du ha beina utenfor dora, og rumpa alt for langt opppaa sete. Du kan sjol tenke deg til problematikken!
Vi tilbringte to dager i Manila. Vi dro til Mall of Asia, verdens tredje storste kjopesenter. Der benytta vi oss av veldig billig kroppsmassasje, og vandra rundt til beina verka.
Etter to mnd. i meir vestlige land hadde vi nesten glomt korsen det var aa faa saa mange blikk. Folk legger ikkje skjul paa stirringa si, og uttrykker gjerne det dei ser. Her er det blitt vanlig aa skulle vere hoflige mot turistane. Ordet ma`m blir derfor flittig brukt. "Yes ma`m", "Thank you ma`m", "Please ma`m", "Hi ma`m, how are you doing ma`m?". Det blir veldig irriterande i lengda, men vi prover i skjule irritasjonen.
I gaar tok vi nattbussen til Legazpi. turen tok ti timer, men foltes masse lenger! trafikken var heilt kaotisk. I et land med hoyrekjoring holdt bussjoforen seg meir paa venstresida (konstant forbikjoring). etter vaart syn var vi ner aa kresje fleire ganger. men vi innsaag at vi ikkje kunne gjere naake med det sida alle kjorte saann, saa vi sovna tilslutt. Men vaakna nok kvert 10 min med rykk og braabremsing. (vi skjonner kanskje no kvifor dama paa turistkontoret anbefalte oss aa ta fly).
No er vi i Donsol, og vi er nok dei einaste turistane her. Men vi haaper paa aa faa sett kvalhaier, ettersom det er derfor vi reiste heile veien hit.
torsdag 26. mai 2011
Nihao! Vi er i Hong kong
Etter ein titimers lang flytur uten tv-skjerm paa kvart sete, var det deilig aa endelig sette fottene paa east hong kong hotel. Vi folte oss ikkje heilt heime der vi kom I flippfloppar, usminka og med store ryggsekkar. Men vi blei mott av hyggelige ansatte og fikk eit rom I 21 etasje. Rommet har panoramautsikt over havna og Hong kongs uendelige mengder med skyskraperer. Vi kan lett finne oss tilrette med plasma-tv, king size bed, varm dusj, treningsstudio og ein roof top tapasbar. Den forste asiatiske provelsen var I dag aa ete med spisepinner, vi sleit veldig I starten, men etter litt ovelse mestra vi aa ete nudlane vaares. No koser vi oss med sjokolademousse og sure belter. “檢舉濫用情形”
tirsdag 24. mai 2011
Fijitime!
No har vi hatt to veker paa Fiji. Dei har innebert snorkling, soling, bading, lesing og mykje meir! Snorklinga her har vert veldig spennende! Ein dag svomte vi med minimum fire white tip reef sharks. Dei sirkla rundt oss som om vi var eit bytte, men uheldigvis for dei, og heldigvis for oss er vi for store og skumle. Paa samme turen fikk vi mote dei grusomme sealice (havets mygg). Dei samla seg i svermer og idet du svomte inn i en saann sverm fikk du en intens smerte og brennende folelse. Vi saag nok ganske morsome ut der vi panisk provde aa svomme unna. Paa ein snorkletur vi gjorde med Martine og Paal (venna av Guri fra folkehogskulen) var Ingeborg saa ner doden som ho aldri for har vert. I havet lever nemmlig en av verdens giftigste sjoslange. Den skal i teorien ikkje gjere deg naake med mindre du poker, trakker paa den eller ypper til braak. Idet Ingeborg skulle fikse den eine svommefoten sin oppdaget hun at denne kvite og svarte slangen uheldigvis var under foten hennes. Panisk greide ho aa svomme vekk. Hvis den hadde bitt hadde vi ikkje rukket aa komme oss til legen fort nok, og etter to timer hadde ho vert dod. Skummelt, men alt er vel og bra! Utenom det har vi sett nydelige koraller som er heilt tett oppi overflata, fargerike fisker og store sjostjerner. Livet er flott under vann!
Paa Fiji har vi gaatt inn for aa faa litt sol paa kroppen, ettersom det er einaste plassen vi har tatt oss tid til aa ligge paa stranda. Vi haaper denne fargen holder til vi kjem heim, kan love daakke at dei sjollysande rumpene vaare er litt av et syn!
Guri blei ferdig med si andre bok paa heile turen her paa Fiji, naake som er ganske stort i seg sjol sida ho begynte paa den siste boka i Afrika. Gratulerer! Ingeborg blei ferdig med si 8. bok, og er vel fornoyd med det!
Som nevnt skulle vi mote Paal og Martine. Og vi starta turen med aa vere tre dager ilag med dei nord i den eine oygruppa. Det var veldig kjekt aa vere ilag med fleire, og vi fikk fleire gode minner ilag. Den eine kvelden var det sarong-night og vi maatte kle oss opp i kler vi ikkje hadde. Paal som kanskje var mest kreativ reiv ned ei gardin fra rommet, og knoyt den rundt livet. Ingeborg og Guri fikk heldigvis laane seg et antrekk fra dei i nabohytta (et par fra new-zealand). Vi hadde en artig kveld med dans, konkurranser, god mat,is-spising(grising), og danseunderholdning fra ei stor gruppe lokale 15-aaringer. Dei kan jammen riste paa rompa!
ilopet av vaart opphold her feira vi og 17.mai. Og ved en tilfeldighet var vi plutselig 12 norske jenter paa ei lita oy. Vi sto tidlig opp og sang nasjonalsangen, og tegna det norske flagg med ei rod og blaa penn. Paa baaten spiste vi to is kver, vi blei kvalm, men folte 17.mai-stemninga! hipp hipp hurra!
Vi har og blitt kjent med naaken smaa skapninger, ogsaa kalla for bed-bugs. Etter forste nattta paa fiji vaakna Ingeborg opp med hundrevis av bitt som gikk i rekke oppover armer og bein. Det saag heilt forferdelig ut, og gikk ikkje over for ei lita uke etterpaa. Paa den sisste oya vi var paa oppdaga guri ei rekke av stikk rundt paa kroppen, og no har ogsaa ho faatt blitt kjent med dei stygge billene. Vi haaper vi ikkej har dei med i bagasjen, for da trur vi ikkje hotellet i Hong Kong blir saa glade for aa sjaa oss!
Her paa Fiji har dei en nasjonaldrikk som heite Kava. Det ser ut som solevann, og smaker solevann. Det er laga av knuste rotter (ei pepperrot) og blanda med vann. Dei lokale blir visst skikkelig trotte og fulle paa denne drikken. men etter et par skaaler med kava kunne vi berre kjenne en nummen folelese paa tunga. Dei sei at man ikkje har vert paa fiji for man har smakt paa kava, saa vi drakk det, og trakk paa oss et hoffelig smil etterpaa for aa skjule kor ekkelt det egentlig smakte.
Ein dag bestemte vi oss for aa ta oss en liten topptur paa det einaste fjellet paa oya. Vi fulgte stien og vandra i en liten time. Plutselig blei Guri oppmerksom paa alle edderkoppane som hang og dingla over hoda vaare. Sjol om vi har blitt mykje toffare paa insektsfronten blei det litt i det meste laget. "det er aldri for seint aa snu", saa vi tok beina fatt og gikk litt fortare ned igjen. det kjipe var at vi fikk den skjennepreken paa veien ned da vi motte en lokal. Han meinte vi hadde brutt loven sida vi gikk paa det fjellet uten aa betale en guide. Hmm, kor vanskelig er det aa folge en sti? men men, lover er forskjellige.
No er vi i Nadi, og er veldig klare for aa gjere naake anna enn aa slappe av, slappe av og slappe av. Travle asia, here we come!
Paa Fiji har vi gaatt inn for aa faa litt sol paa kroppen, ettersom det er einaste plassen vi har tatt oss tid til aa ligge paa stranda. Vi haaper denne fargen holder til vi kjem heim, kan love daakke at dei sjollysande rumpene vaare er litt av et syn!
Guri blei ferdig med si andre bok paa heile turen her paa Fiji, naake som er ganske stort i seg sjol sida ho begynte paa den siste boka i Afrika. Gratulerer! Ingeborg blei ferdig med si 8. bok, og er vel fornoyd med det!
Som nevnt skulle vi mote Paal og Martine. Og vi starta turen med aa vere tre dager ilag med dei nord i den eine oygruppa. Det var veldig kjekt aa vere ilag med fleire, og vi fikk fleire gode minner ilag. Den eine kvelden var det sarong-night og vi maatte kle oss opp i kler vi ikkje hadde. Paal som kanskje var mest kreativ reiv ned ei gardin fra rommet, og knoyt den rundt livet. Ingeborg og Guri fikk heldigvis laane seg et antrekk fra dei i nabohytta (et par fra new-zealand). Vi hadde en artig kveld med dans, konkurranser, god mat,is-spising(grising), og danseunderholdning fra ei stor gruppe lokale 15-aaringer. Dei kan jammen riste paa rompa!
ilopet av vaart opphold her feira vi og 17.mai. Og ved en tilfeldighet var vi plutselig 12 norske jenter paa ei lita oy. Vi sto tidlig opp og sang nasjonalsangen, og tegna det norske flagg med ei rod og blaa penn. Paa baaten spiste vi to is kver, vi blei kvalm, men folte 17.mai-stemninga! hipp hipp hurra!
Vi har og blitt kjent med naaken smaa skapninger, ogsaa kalla for bed-bugs. Etter forste nattta paa fiji vaakna Ingeborg opp med hundrevis av bitt som gikk i rekke oppover armer og bein. Det saag heilt forferdelig ut, og gikk ikkje over for ei lita uke etterpaa. Paa den sisste oya vi var paa oppdaga guri ei rekke av stikk rundt paa kroppen, og no har ogsaa ho faatt blitt kjent med dei stygge billene. Vi haaper vi ikkej har dei med i bagasjen, for da trur vi ikkje hotellet i Hong Kong blir saa glade for aa sjaa oss!
Her paa Fiji har dei en nasjonaldrikk som heite Kava. Det ser ut som solevann, og smaker solevann. Det er laga av knuste rotter (ei pepperrot) og blanda med vann. Dei lokale blir visst skikkelig trotte og fulle paa denne drikken. men etter et par skaaler med kava kunne vi berre kjenne en nummen folelese paa tunga. Dei sei at man ikkje har vert paa fiji for man har smakt paa kava, saa vi drakk det, og trakk paa oss et hoffelig smil etterpaa for aa skjule kor ekkelt det egentlig smakte.
Ein dag bestemte vi oss for aa ta oss en liten topptur paa det einaste fjellet paa oya. Vi fulgte stien og vandra i en liten time. Plutselig blei Guri oppmerksom paa alle edderkoppane som hang og dingla over hoda vaare. Sjol om vi har blitt mykje toffare paa insektsfronten blei det litt i det meste laget. "det er aldri for seint aa snu", saa vi tok beina fatt og gikk litt fortare ned igjen. det kjipe var at vi fikk den skjennepreken paa veien ned da vi motte en lokal. Han meinte vi hadde brutt loven sida vi gikk paa det fjellet uten aa betale en guide. Hmm, kor vanskelig er det aa folge en sti? men men, lover er forskjellige.
No er vi i Nadi, og er veldig klare for aa gjere naake anna enn aa slappe av, slappe av og slappe av. Travle asia, here we come!
onsdag 11. mai 2011
Bula Bula!
Paa dei tre dagane i Noosa laag vi litt paa stranda, gjekk ein lang gaatur i ein nasjonalpark og feira bursdagen til Guri natt til 9 mai. Paa den lange gaaturen hadde vi veldig store forhaapningar om aa sjaa ein koala, sidan vi blei garantert det av fleire lokale. Vi kikka og kikka og kinken kom, men det einaste som dukka opp var gamle nakne menn. For under gaaturen gjekk ruta gjennom ei nudiststrand, noko som verken var skilta eller innformert om. Daa vi var kome oss av nudiststranda kom det ein mann bort (paakledd) og slo folge med oss eit kvarterstid. Han informerte oss om at dette var hans lokale strand som han tilbrakte tid paa fleire gangar i veka. Heile situasjonen var litt merkelig og klein, saa vi endra rett og slett temaet til norsk natur og temperatur.
Det blei desverre ikkje noko surfing sidan havet hadde bestemt seg for aa veare panneflatt. Sa vi var ikkje noko skills aa vise fram naar vi kjem heim.
Natt til bursdagen til Guri feira vi i baren paa hostellet, klokka tolv kom Ingeborg smilande, med eit lite kakestykke med to lys. Dei ti andre lysa og resten av kaka hadde desverre fallt av paa vegen. Guri fekk ogsaa ei rosa krone og sloyfeband rundt skuldra. De kan tru ho folte seg kul da vi drog til ein av uteplassane i sentrum. Tidlig om morgonen den 9 mai tok vi buss til Brisbane, vi fekk slengt sekkane vaares ved to senger paa hostellet, og deretter tok Ingeborg Guri med paa spa. Vi satt ein halvtime i infraraud badstue, etterfulgt av kroppsskrubb, full kroppsmasasje og vichydusj. Og i tillegg blei Guri smurt inn i sjograskrem og pakka inn i solvfolie. Vi avslutta spa-en med fotbad og te. Rundt middagstid tok Ingeborg med Guri paa ein fin italiensk restaurant. Der aat vi ein fantastisk lammesteik og sjokoladefondant til dessert. Vi rulla ned til ein kino/casino og spelte airhockey, dansa paa dansematte, kjopte poppcorn og saag ein romantisk jentefilm. Saa klart visste ikkje Guri noko om kva som skulle skje denne dagen. Daa vi kom tilbake paa hostellet blei vi litt sjokka naar vi saag at sekkane vaares var flytta vekk og det laag to andre i sengene vaares, litt frekt. men man kan no ikkje klage for masse naar vi hadde hatt en saa fin dag!
I gaar tok vi flyet til Fiji, vi blei mott av ein kolosal varme, syngande fijimenn og dei mannlige arbeiderane innfort skjort og magebelte, haha!! I dag har vi bestilt oss baatbillett til ein av oyene, der skal vi veare i tre dager, saman med Martine og Paal fra Guri sin folkehogskule. Videre har vi bestilt eit sjudagers bulapass, som gjer at vi kan hoppe av og hoppe paa ei rekke oyer. Blir spennande! No har vi nett kome tilbake fra ein indisk restaurant, vi tok med oss england (som vi ikkje hugser namnet paa, som ogsaa var livredd for padder og frosker paa vei til restauranten, pingle) . God mat, men midt i maaltide oppdaga Guri ei mus som luska rundt paa golvet. Vi kankk saman i latter, men ville ikkje fornerme servitoren med tanke paa at vi var dei einaste gjestane, lurer paa kvifor?
Legg merke til menna med skjort!!!
Her i landet har dei drive-thru bottle shop
Det blei desverre ikkje noko surfing sidan havet hadde bestemt seg for aa veare panneflatt. Sa vi var ikkje noko skills aa vise fram naar vi kjem heim.
Natt til bursdagen til Guri feira vi i baren paa hostellet, klokka tolv kom Ingeborg smilande, med eit lite kakestykke med to lys. Dei ti andre lysa og resten av kaka hadde desverre fallt av paa vegen. Guri fekk ogsaa ei rosa krone og sloyfeband rundt skuldra. De kan tru ho folte seg kul da vi drog til ein av uteplassane i sentrum. Tidlig om morgonen den 9 mai tok vi buss til Brisbane, vi fekk slengt sekkane vaares ved to senger paa hostellet, og deretter tok Ingeborg Guri med paa spa. Vi satt ein halvtime i infraraud badstue, etterfulgt av kroppsskrubb, full kroppsmasasje og vichydusj. Og i tillegg blei Guri smurt inn i sjograskrem og pakka inn i solvfolie. Vi avslutta spa-en med fotbad og te. Rundt middagstid tok Ingeborg med Guri paa ein fin italiensk restaurant. Der aat vi ein fantastisk lammesteik og sjokoladefondant til dessert. Vi rulla ned til ein kino/casino og spelte airhockey, dansa paa dansematte, kjopte poppcorn og saag ein romantisk jentefilm. Saa klart visste ikkje Guri noko om kva som skulle skje denne dagen. Daa vi kom tilbake paa hostellet blei vi litt sjokka naar vi saag at sekkane vaares var flytta vekk og det laag to andre i sengene vaares, litt frekt. men man kan no ikkje klage for masse naar vi hadde hatt en saa fin dag!
I gaar tok vi flyet til Fiji, vi blei mott av ein kolosal varme, syngande fijimenn og dei mannlige arbeiderane innfort skjort og magebelte, haha!! I dag har vi bestilt oss baatbillett til ein av oyene, der skal vi veare i tre dager, saman med Martine og Paal fra Guri sin folkehogskule. Videre har vi bestilt eit sjudagers bulapass, som gjer at vi kan hoppe av og hoppe paa ei rekke oyer. Blir spennande! No har vi nett kome tilbake fra ein indisk restaurant, vi tok med oss england (som vi ikkje hugser namnet paa, som ogsaa var livredd for padder og frosker paa vei til restauranten, pingle) . God mat, men midt i maaltide oppdaga Guri ei mus som luska rundt paa golvet. Vi kankk saman i latter, men ville ikkje fornerme servitoren med tanke paa at vi var dei einaste gjestane, lurer paa kvifor?
Abonner på:
Innlegg (Atom)