Kvalhaier og vaar livs vulkantur!

Vi gikk ombord i baaten tidlig om morgenen, og var sykt ivrige etter aa sjaa kvalhaien. Vi motte et hyggelig par fra Hawaii og delte baaten med dei. Vi kunne saavidt hore oss sjol naar vi snakka for motoren braaka saann, men etter en og en halv time med venting var det ikkje tvil om at guiden vaar ropte " Get ready!!" Vi heiv paa oss svommefottene og maska og plumpa utti. Den forste kvalhaien vi saag var omlag 5 meter, men det var heilt sjukt. Guiden tok Guri i armen og dro ho over kvalhaien, vi var nok kanskje berre en meter unna, og vi kunne svomme ved siden av den i kanskje ett minutt for den svomte avgaarde. Etter 2 min pause i baaten ropte han igjen, og paa nytt var vi uti vannet, men ikkje aleine denne gangen. 4 andre baater hadde faatt nyss om kvalhaien, og blant dei var det ei gruppe med kinesiske som ikkje kunne svomme. Dei plaska rundt i redningsvestane sine og odela kanskje sikten litt. Vi fant ut at det var lettare aa svomme under heile gjengen, enn aa prove aa svomme rundt dei. Sann fikk vi igjen tid med den no 6 meter lange haien.Det var litt skummelt, men heldigvis veldig betryggande at den kun ete plankton (sjol om han kunne svelgt oss heile) og at saa lenge du helde deg unna halen, saa gjer han deg ingen skade. Det fortsatte saann 4-5 ganger for vi sa oss fornoyde og satte kursen mot land. Vi var i lykkerus resten av dagen!

Da vi kom til Legazpi for forste gang ( for Donsol) kjorte vi forbi Mt. Mayon. Det er en av dei mest aktive vulkanene i Philippinene, og har hatt 32 utbrudd paa 400 aar. Det sisste var i 2009. Da vi fikk hore at det faktisk gikk an aa gaa opp vulkanen blei vi veldig frista. Planen var aa ta det over to daga og overnatte paa en camp naar vi hadde komt halvveis. Men da vi kom paa turistkontoret fikk vi beskjed om at vi like godt kunne ta det paa en dag. Vi sa ja og betalte for vi hadde faatt tenkt det heilt igjennom, men litt spontan maa man jo vere. Vi sto opp kvart over tre paa natta og spiste frokost ( et pizzastykke fra middagen kvelden for), og gjorde oss klare for den lange dagen. Vi blei kjort opp til startspunktet og gikk i lett terreng dei to forste timane. Vi hadde en veldig hyggelig guide, saa det blei ikkje kleint aa berre vere tre stykk. Vi var redde for at det skulle bli alt for varmt, saa det var godt vi begynte tidlig. for allerede kl.6 virka det som vi hadde svetta ei heil 10-litersbotte kvar. Vi hadde faatt fortalt at vi skulle gaa opp vulkanen, men etter ei stund innsaag vi at det blei friklatring, og ikkje gaaing. Vi hadde  faa pauser, men naar vi stoppa knaska vi i oss rosiner og peanuttbarer. Det blei brattare og brattare, og paa det verste var det kanskje 50 % oppoverbakke, men eg og Guri er sikker paa at det maa ha vert 80%. Ikkje rart at vi fikk mange hogdemeter paa kort tid! Vi begynte turen paa 200 meter og da vi hadde komt opp paa 1100 sleit vi litt med motivasjoenen. vi var komt halvveis, og vi hadde gaatt i ca 3 timer. Men vi innsaag at det var no vi var der, og sjol om vi er utrente skulle vi greie det! terrenget skifta til lavaberg (gammel lava som har blitt til berg) og deretter vidare til lause lavasteiner. Det var til tider (veldig ofte) skummelt bratt, og tok du ett skritt feil kunne det faa alvorlige konsekvenser. men etter 5 timer og 10 minutt ropte guiden " congratulations! you are now at knife edge, 2185 moh". Vulkanen er egentlig nesten 300 meter hogre, men paa grunn av at det stiger giftig royk opp av krateret(fra utbruddet i 2009), kan man ikkje gaa lenger opp.  Etter 20 mjin pause paa toppen kom det ut av ingenting en tordenstorm mot oss. Vi tok beina fatt paa nedoverturen. Guri redd for torden og lyn, ingeborg redd for den bratte nedoverturen paa lause steiner, og guiden redd for at det skulle begynne aa regne, ettersom veien vi gikk opp blir forvandla til ei elv i lopet av faa minutt. Han satte opp tempoet i det den kraftige regnbyga kom. Og vi fikk endelig bruk for dei fancye regnjakkene vi hadde kjopt dagen for. Men det var ikkje like trivelig med tanke paa situasjonen. Lyna slo ned rett over oss, og regnet fortsatte aa renne. Vi maatte gaa paa saann at vi ikkje blei fanga paa toppen. Etter 2 timer uten pause stoppa han endelig, og vi fikk i oss naaken rosiner for aa faa igjen energien og fargen i ansiktet. Vi gikk i elva som hadde blitt danna, og maatte bruke busker som hjelpemiddel for aa komme oss nedover. Vi maatte for all del ikkje sleppe taket, men berre ta ett skritt av gangen. Selfolgelig greide Guri akkurat da aa faa en pinne stikkande oppi nasa  saa ho begynte aa blo naseblod. perfekt timing!  Men vi skal vere glad for at det var det verste som skjedde, for det kunne gaatt gale oppi der. Etter fem timer med nedstigning var vi enda ikkje i nerheten, og akkurat da bestemte beina vaare aa gi etter. Knea ville ikkje bere oss lenger, saa vi satt meir paa rompa og aalte oss ned. Bedre det enn at du plutselig detter sammen. Vi gikk ned og klynka og soyt, og etter to timer til kunne vi endelig plassere beina vaare paa flat mark. halleluja! Det var dessverre for seint aa toye, saa vi maatte berre innsjaa at vi kom til aa faa naaken toffe daga foran oss. Den kvelden gjorde vi ikkje masse. Men det forste vi oppdaga var at fottene vaare var likkvite, ettersom dei hadde vert konstant fuktige og vaate. Vi provde aa faa liv i dei, og plastre alle blemmene vi hadde faatt. Men vi er sykt fornoyde med turen, og ikkje minst stolte av oss sjol ( og guiden som holdt ut med klynkinga paa veien ned).

Etter denne aktive turen fant vi ut at vi trengte litt avslapping. Vi bestilte oss ett fly til Boracay ( turistplassen i Filippinene). Det er kanskje ikkje saa rart, for her er det ei lang, kvit og rein strand med krystallklart vann, og palmer og resturanter pynter gatene.
I dag( 06.06.11) tok vi vaart 12. dykk paa turen. Og for andre gang saag vi ei stoor skillpadde. Det var stas. Men i forhold til dei andre plassane vi har dykka var det ikkje blant toppen. Men vi svomte no rundt og kjempe mot strommen imens vi saag paa fiskane. Etter ei stund merka Guri at lufta blei brukt litt for fort opp. Og at tanken tomtes fortare enn vanlig. Ho maatte dele regulator med dive masteren. Naar vi kom opp paa land merka vi at det var ett hull i Guri sin BCD(vest med luft i), og at tanken derfor tomtes fort. Men vi hadde no en god opplevelse likevel:)
Her i Boracay er det vanskelig aa holde seg paa den sunne sida. Is, milkshakes, god mat, iste med vaniljeis, og andre godsaker. Men vi har bestemt oss for aa nyte dei sisste vekene. Saa no skal vi sette oss nede med stranda og bestille oss en god middag og kanskje naake godt aa drikke!