Jippi! I dag ankom vi Australia! Men det er naaken godbiter vi ikkje har fortalt daakke om enda.
-Roadtrip-
Superheldige som vi var motte vi paa Flo og Milo i Coffe Bay. Dei hadde bil, og skulle kjore til Jeffreys bay, samme dag som vi hadde planer om aa reise dit med buss. Vi sparte baade tid, penger og hadde supert selskap med to flotte volunteers.
-Den perfekte dagen-
I Jeffreys Bay hadde vi en tilnerma lik perfekt dag. Tidlig om morgenen tredde vi paa oss vaatdrakta og blei med surfeinstruktoren vaar ned til stranda, og gikk igjennom dei grunnleggande teknikkane. Etter mykje kaving i vatnet, greide begge to aa reise seg opp paa surfebrettet. Den gleden vi fikk naar vi greide aa komme oss opp paa brettet gjorde at to timer med strev gikk i glommeboka. Vi var passe slitne etter surfinga da vi satte oss inn i en bil paa vei til en lovepark, sammen med en liten del av en spraakskoleklasse. Med en person i overlast, og med altfor mange sterke personligheter, skulle det vise seg aa bli litt av en biltur!Ingeborg fikk en av jentene paa fanget, og mens hun satt der benyttet hun anledningen til aa ta sjaaforen sitt speil, og sitte aa borsste haaret. Viktig aa pynte seg for lovene! Paa vei til loveparken kjorte vi gjennom en liten nasjonalpark. Ben (som kjorte bilen) lot oss gaa ut av bilen for aa komme tett innpaa dei majestetiske dyra. tenk at vi berre var meter unna giraffer, zebraer og antiloper. Det var virkelig et hoydepunkt! Inne paa loveparken fikk vi muligheten til aa kose og klappe paa jungelens konge.Vi valgte aa avslutte kvelden paa en fin restaurant ved stranda. Vi satt med fottene i sanda, mens servitorene sprang rundt uten sko og sokker. Flott atmosfere! Vi slo paa stortromma og bestilte struts og krokodille! dette gikk over all forventning! strutsen var en saftig og god biff, mens krokodilla minna litt om ei blanding av svin og kylling. Vi trilla tilbake til hostellet, og hadde det kjekt sammen med resten av backpackerane.
-Dykking med kvithai og Sandboarding-
Vi tilbrakte to dager i Mossel bay, en koslig havneby ner Cape Town. Det skal vere den perfekte plassen aa dykke med the great white. Saa dette kunne vi ikkje gaa glipp av! Med blanda folelser satt vi klare i baaten. Instruktorane gjorde alt for aa lokke til seg haiane. Saa dei heiv ut agn, og masse fiskeslam saann at haien skulle nerme seg. Etter to timer med venting skjedde det endelig! vi ble senket ned i et bur som var 3 meter langt og 1 meter bredt. Der fikk vi beskjed om aa holde oss fast, og for all del, ikkje stikke fingrer eller fotter ut av buret! Haien svomte heilt oppi buret, og vi var ikkje meir enn 10 cm unna det store monsteret. Det var en veldig spesiell opplevelse. Etter 20 min nede i buret var vi fulle av fiskedrit og involler. Uheldigvis for Guri satte nok lukta og dritten seg litt bedre fast i dreadsa. men med saape og fleire dusjer, lukter det ikkje saa gale lengre.
Vi kjorer full pakke! saa dagen etter gjorde vi oss klare for sandboarding. Sammen med en sot fransk familie og tre litt late jenter, satte vi igang! Vi satt, laag og sto paa bretta, og suste ned sanddynene. Vi fikk sand overalt, naake som ikkje var like kult med tanke paa at vi skulle paa en 8-timers busstur like etter. Men det var likevel verdt det!
Paa bussen satt vi bak en sot eldre mann uten tenner. Han tok fram gitaren sin, og la den ikkje fra seg for han gikk av bussen 7 timer senere. det var gitarspill og sang heile veien! det var koselig den forste halvtimen, kanskje tilogmed den forste timen. Men ble litt frustrerende naar ikkje ipoden greide aa overdove den musikalske mannen i framsete. Endelig fremme i Cape Town!
-Cape Town-
i 9-tida paa kvelden tok vi taxi til hostellet vi hadde booket paa forhond ( siden det var helg, og attpaatil jazzfestival i byen, visste vi at det kom til aa vere fullt overalt). Men da vi kom frem motte vi paa problemer. Dumme jenter som vi er, hadde vi booka plass aa sove i april, og ikkje mars. Dermed sto vi uten rom, og det begynte aa bli seint. Men den hyggelige dama paa long street backpacker gjorde sitt ytterste, og vi fikk de to verste sengeplassene dei hadde. Men det var virkelig bedre enn ingenting! Kvelden toppa seg med at vi gikk pa resturant aa smakte paa flere av afrikas ville dyr. Krokodille, waterbuck, antilope og struts sto paa menyen. nam nam!
Etter 7 veker i Afrika uten tilgang paa kjopesenter og butikker slik vi er vant med, hadde vi sett fram til aa besoke Afrikas storste kjopesenter. Vi begynte med freidig mot, men etter 8 timer, og Ingeborg ikkje hadde funnet mer enn en tights, og Guri ikkje stort bedre, maatte vi innsjaa at det var den mest misslykka shoppinga naaken sinne. Men for aa veie opp for det gikk vi inn pa matbutikken og fylte opp korga med fiskepinner, tomat og salat. Saa vi gikk ikkje heilt tomhendte tilbake.
Dag to i Cape Town var en skikkelig by-dag. Vi spaserte rundt langs havna, satt paa cafe, og igjen endte vi opp paa kino paa kvelden. med popcorn og kaffi var vi klare for aa sjaa "The black swan".
Skrekk og gru! Ved en tilfeldighet saag vi igjennom billettene vaare paa internett, og oppdaget at flyet vaart gikk tirsdags morgen istedenfor torsdag, slik vi hadde beregnet. Noen av planene vaare i Cape Town gikk dessverre i vasken, men vi rakk likevel paa dag 3 aa gaa heile 700 meter rett opp til Table mountain(ca.1100 moh), spise god lunsj og ta turistbilder, for saa deretter aa begynne paa den bratte steinstien nedover. En slange skremte vettet av Guri da den kveila seg inn i gresset ved bunnen av fjellet. Vi er glade for at det er den einste slangen vi har sett saalangt. Paa vei til postkontoret senere den dagen fikk Guri seg enda en overasskelse. Hun trakket paa et lite komlokk, som dessverre ga etter. Guri datt med begge fottene ned i hullet i bakken, og satt fast. Helene, leggene og handa ble skrapa til blods. Det var det som skulle til for at leggene hennes skulle se ut som et lappeteppe av plaster, skorper og pigmentflekker. Men dagen ble bedre da vi motte paa soskenbarnet til Ingeborg, Vi spiste middag, pratet og drakk kaffi. Koselig! :)
Etter 15 timer i fly, med mange gode filmer er vi fremme i Sydney, vi gleder oss til aa mote Maria, som skal guide oss rundt i en liten uke :)
onsdag 30. mars 2011
mandag 21. mars 2011
Hippie-mekka!
(Vi kladda det her blogginnlegget i gaar, saa er ikkje 100 % ferskt)
No sitte vi paa en cafe i Coffee bay (en liten plass langs kysten av sor-afrika) og her er det griser, hester, drommefangere, pan-musikk og knallfarger over alt. Trur det maa vere det nermaste vi har vert hippies mekka! Vi tenker tilbake paa den siste veka: Da vi kom tilbake fra internettcafeen etter sist blogginnlegg motte vi paa dei tre fantastiske jentene vi hadde reist med i Malawi, og amerikaneren Craig som hadde slaatt folge med dei. Heile gjengen reiste til Victoria falls dagen etterpaa. Heilt fantastisk! Men dumme, og gnetne som vi er, ville vi spare penger, og ikkje bruke fire kroner paa aa leige regnfrakk (som blei anbefalt paa det sterkeste). Etter fem minutt var vi sokkvaate av vannspruten fra fossen, og dessverre fikk det elektroniske utstyret vaart gjennomgaa. Saa for oyeblikket har ikkje Guri mobil. Etter aa ha sett paa fossen, skulle vi gaa over til ei bru paa Zimbabwe-sida. Naake som i utgangspunktet skal vere gratis, om man spor fint om lov i visum-boda. For vi kom saa langt greide vi aa gaa feil, og et gjerde sto i mellom oss og brua. Dumme, dumme amerikanske Craig var saa lat at han ikkje ville gaa aa finne den rette veien, og tok seg heller igjennom det lille hullet i gjerde. Til tross for at vi alle fraraada han det, med tanke paa at det sto vakter med maskingever 10 meter unna. Han blei selvfolgelig tatt, og han nekta aa innromme at det aa krysse grensa til Zimbabwe ulovlig, var feil av han. Fy for en diskusjon! Han slapp heldigvis billig unna, og slapp aa betale bot, og bli med paa politistasjonen. amerikanera altsaa. Resten av dagane i Livingstone kosa vi oss ved bassengkanten, var paa sunset-cruise og saag krokodiller og flodhester, og spiste mat, masse mat ( veit ikkje ka som feila oss, men apetitten vaar var heilt ekstrem i Livingstone!!)
Vi slo paa stortromma da vi bestilte oss flybillett fra Livingstone til Johannesburg. Baade lonly planet og folk vi har mott forteller oss at sor-afrika , og serlig Johannesburg er utrykt og har masse kriminalitet. Dette ble understreka da vi kjorte forbi alle bolighusa med 5 meter hoge gjerde med enten piggtraa eller strom paa toppen. Det virka veldig slitsomt aa vere saa skeptisk og redd for alle sammen. Til og med fremmede paa busstasjonen kom bort aa ga oss peikefingeren fordi vi prata med to hyggelige morke fremmede. Vi fant ut at det var like greit aa reise videre, og tok nattbussen til Durban. For en flott by! Men en promonade langs stranda og med flotte bygninger og parker ble vi lokka til aa ta en skikkelig bydag. Shopping, cafe, is, italiensk mat og kino og masse pop corn. Nam! I gaar tok vi bussen fra Durban til Coffe bay, og etter 11 timer var vi endeli framme i den lille, sjarmerende landsbyen ved stranda. Her deler vi dorm med 12 andre paa et hippie-hostell som tilbyr yoga, trommetimer, urtete, og okologisk mat. Vi kan ikkje klage!
No sitte vi paa en cafe i Coffee bay (en liten plass langs kysten av sor-afrika) og her er det griser, hester, drommefangere, pan-musikk og knallfarger over alt. Trur det maa vere det nermaste vi har vert hippies mekka! Vi tenker tilbake paa den siste veka: Da vi kom tilbake fra internettcafeen etter sist blogginnlegg motte vi paa dei tre fantastiske jentene vi hadde reist med i Malawi, og amerikaneren Craig som hadde slaatt folge med dei. Heile gjengen reiste til Victoria falls dagen etterpaa. Heilt fantastisk! Men dumme, og gnetne som vi er, ville vi spare penger, og ikkje bruke fire kroner paa aa leige regnfrakk (som blei anbefalt paa det sterkeste). Etter fem minutt var vi sokkvaate av vannspruten fra fossen, og dessverre fikk det elektroniske utstyret vaart gjennomgaa. Saa for oyeblikket har ikkje Guri mobil. Etter aa ha sett paa fossen, skulle vi gaa over til ei bru paa Zimbabwe-sida. Naake som i utgangspunktet skal vere gratis, om man spor fint om lov i visum-boda. For vi kom saa langt greide vi aa gaa feil, og et gjerde sto i mellom oss og brua. Dumme, dumme amerikanske Craig var saa lat at han ikkje ville gaa aa finne den rette veien, og tok seg heller igjennom det lille hullet i gjerde. Til tross for at vi alle fraraada han det, med tanke paa at det sto vakter med maskingever 10 meter unna. Han blei selvfolgelig tatt, og han nekta aa innromme at det aa krysse grensa til Zimbabwe ulovlig, var feil av han. Fy for en diskusjon! Han slapp heldigvis billig unna, og slapp aa betale bot, og bli med paa politistasjonen. amerikanera altsaa. Resten av dagane i Livingstone kosa vi oss ved bassengkanten, var paa sunset-cruise og saag krokodiller og flodhester, og spiste mat, masse mat ( veit ikkje ka som feila oss, men apetitten vaar var heilt ekstrem i Livingstone!!)
Vi slo paa stortromma da vi bestilte oss flybillett fra Livingstone til Johannesburg. Baade lonly planet og folk vi har mott forteller oss at sor-afrika , og serlig Johannesburg er utrykt og har masse kriminalitet. Dette ble understreka da vi kjorte forbi alle bolighusa med 5 meter hoge gjerde med enten piggtraa eller strom paa toppen. Det virka veldig slitsomt aa vere saa skeptisk og redd for alle sammen. Til og med fremmede paa busstasjonen kom bort aa ga oss peikefingeren fordi vi prata med to hyggelige morke fremmede. Vi fant ut at det var like greit aa reise videre, og tok nattbussen til Durban. For en flott by! Men en promonade langs stranda og med flotte bygninger og parker ble vi lokka til aa ta en skikkelig bydag. Shopping, cafe, is, italiensk mat og kino og masse pop corn. Nam! I gaar tok vi bussen fra Durban til Coffe bay, og etter 11 timer var vi endeli framme i den lille, sjarmerende landsbyen ved stranda. Her deler vi dorm med 12 andre paa et hippie-hostell som tilbyr yoga, trommetimer, urtete, og okologisk mat. Vi kan ikkje klage!
lørdag 12. mars 2011
Vi lever!
Vi har tilbrakt 9 fantastiske dager i Malawi(der internettilgangen var veldig daarilg). For aa komme oss dit tok vi et tog fra Dar es salaam til Mbaya. Vi endte opp paa forste klasse, sida det var fullbooka paa 2. og 3.klasse, naake som vi pusta letta ut for i etterkant, ettersom vi fikk ei skikkelig seng! Vi delte kupe med to smaasure og frekke damer, og en sot liten baby. Dei provde aa plassere babyen paa oss heile tida, saann at dei kunne faa sove. naar Guri hadde lagt seg for natta, blei ho til og med vekt opp av at mora stakk babyen opp i tryne paa ho. "The baby wants you, let it sleep with you tonight". Etter to minutt med "neineineinei" fra Guri si side, fikk vi endelig litt fred. Da vi satte beina vaare i Mbaya, foltes det fremdeles som vi gynga fram og tilbake, ettersom togturen foltes meir som en baattur i storm.Vi satte oss inn i en minibuss paa vei til grensa til Malawi. Der blei vi kjent med Dylan fra Canada, Pernille og Rose fra Danmark og Marlaine fra Holland. Dette ble den nye reisegjengen til Nkhata bay. Minibussen blei forst stappa med menneske, deretter fylte dei hullromma med fisk! naar det ikkje var meir plass, og lukta ikkje var til aa takle, hang dei fleire ute paa vindusviskerene og i speila.
Vi hadde noen flotte dager i Nkhata bay, som besto av :
-Torden og lyn-storm hver natt.
-Skrik og vrael da vi oppdaga at vi delte rom med titalls firfirsle. (MEN dei aat iallefall opp myggen)
-Nattdykk i Lake Malawi, der vi ikkje saag meir enn det lommelykta lyste opp. Lyset trakk til seg den spesielle dolphin fishen, som blei vaare svomme-buddyer.
-Middag hos Rastamannen. Tok to timer aa faa maten, sida han berre hadde ei steikepanne. men maten var veldig god og billig! (lurer paa om han tenkte " eg har ei steikepanne, la meg aapne en resturant")
-ol
-Happy coconut som lagde dreads paa Guri!
-Nydelig soloppgang
-Og ikkje minst: flotte folk! :)
Vi to forlot dei andre og reiste til Liwonde nasjonalpark. Noe som tok oss 14 timer i ubehagelige sitteposisjoner. Da vi endelig nerma oss, var det allerede blitt morkt, Bussen slapp oss av, og der sto vi. Vi saag et hostell like bortafor, men der var det fullt! shit! vi fikk beskjed om at neste hostell var 6 km lenger nede langs den morke og forlatte hovedveien. Heldigvis gikk vi forbi en resturant, der det satt en gjeng fra Sor-afrika. Dei tilbudde seg aa kjore oss, saa vi hoppa bak i lasteplanet, og blei trykt frakta til et hostell. Fjohh!
Dagen etter blei vi kjort til en lodge like utenfor nasjonalparken. For en fantastisk plass! Vi budde i et lite safaritelt, og om natta kunne vi hore flodhestene trakke og brole. Vi var paa en kanosafari, der vi var veldig nerme flodhestane, og paa en bilsafari, der vi slapp ti andre nysgjerrige safaribiler naar vi saag et kult dyr.
Reisa gikk deretter til hovedstaden:Lilongwe. Vi kom seint fram, og ettersom vi berre hadde ete frukost den dagen var vi heilt skjelven etter pizza! Den pizzaen vi fikk paa mamma mia resturanten kan vi leve paa i fleire veker! Onsdag er dagen det skjer. saa etter vi var gode og mette, reiste vi paa en uteplass med bar og volleyballbaner. Der motte vi dei koselige romvenninnene vaare, og gjorde et forsok paa aa laere afrikansk rompeshaketeknikk! Som nordmenn flest var vi gira paa nattmat, chapati og kylling i suppe har aldri smakt bedre :)
Naar vi kom til hovedstaden og la merke til at det var junk-food paa kvart gatehjornet, var det noe som klikket for oss. Vi dro med Sara (romvenninna vaar) og stappa i oss Milkshake, isfrappe, nachos, pitabrod, brus og kinamat. Rett for vi skulle ete kinamat, motte vi paa Dylan (han fra Canada, som vi reiste sammen med). Han blei baade med aa spise, og vi lokka han med oss opp kl.4 paa natta for aa ta tidligbussen mot Zambia. Vi angra nesten litt naar vi merka at han ikkje hadde skifta kleda han hadde paa seg da vi gikk tilbake fra resturanten kvelden for. Ettersom det er regntid i Malawi, blei vi utsatt for et bombeangrep av ei regnbyge. Det resulterte i at han blei ei levande stinkbombe. men vi er blitt veldig glad i han fordiom. Og sida vi maatte vente i fleire timer pa grensa mellom Malawi og Zambia, torka han i solsteiken.
Bussturen til Livingstone tok oss 22 timer, og var ikkje berre fryd og gammen for Ingeborg. Paa den forste bussen blei vi utsatt for ei ny kraftig regnbyge. Og ved vinduet ved siden av Ingeborg begynte det aa renne vatten over Ingeborg. Etter fleire McGyver-forsok med klut maatte ho berre gi opp, og godta situasjonen. Med tanke paa at bussen allerede var overfylt var det ikkje stort anna aa gjere. Men med freidig mot satte vi oss paa en ny buss. I denne bussen gikk ikkje vinduet atmed Ingeborg igjen, det var kveld, og trekken var iskald. Dette resulterte i at stilongsen ble om til et skjerf, ullskjorta kom i bruk, og heile Ingeborg satt som en potet oppi lakenposen sin. Brrrr.
I dag er vaar forste dag i Livingstone, Zambia. Paa hostellet har dei kjokken (forste hostellet paa reisa som har hatt det), saa i kveld blir det kokkelering av nudler med gronnsaker. Og forhaapentligvis kan vi ta ibruk jacuzzien som staar til disposoisjon!
Vi hadde noen flotte dager i Nkhata bay, som besto av :
-Torden og lyn-storm hver natt.
-Skrik og vrael da vi oppdaga at vi delte rom med titalls firfirsle. (MEN dei aat iallefall opp myggen)
-Nattdykk i Lake Malawi, der vi ikkje saag meir enn det lommelykta lyste opp. Lyset trakk til seg den spesielle dolphin fishen, som blei vaare svomme-buddyer.
-Middag hos Rastamannen. Tok to timer aa faa maten, sida han berre hadde ei steikepanne. men maten var veldig god og billig! (lurer paa om han tenkte " eg har ei steikepanne, la meg aapne en resturant")
-ol
-Happy coconut som lagde dreads paa Guri!
-Nydelig soloppgang
-Og ikkje minst: flotte folk! :)
Vi to forlot dei andre og reiste til Liwonde nasjonalpark. Noe som tok oss 14 timer i ubehagelige sitteposisjoner. Da vi endelig nerma oss, var det allerede blitt morkt, Bussen slapp oss av, og der sto vi. Vi saag et hostell like bortafor, men der var det fullt! shit! vi fikk beskjed om at neste hostell var 6 km lenger nede langs den morke og forlatte hovedveien. Heldigvis gikk vi forbi en resturant, der det satt en gjeng fra Sor-afrika. Dei tilbudde seg aa kjore oss, saa vi hoppa bak i lasteplanet, og blei trykt frakta til et hostell. Fjohh!
Dagen etter blei vi kjort til en lodge like utenfor nasjonalparken. For en fantastisk plass! Vi budde i et lite safaritelt, og om natta kunne vi hore flodhestene trakke og brole. Vi var paa en kanosafari, der vi var veldig nerme flodhestane, og paa en bilsafari, der vi slapp ti andre nysgjerrige safaribiler naar vi saag et kult dyr.
Reisa gikk deretter til hovedstaden:Lilongwe. Vi kom seint fram, og ettersom vi berre hadde ete frukost den dagen var vi heilt skjelven etter pizza! Den pizzaen vi fikk paa mamma mia resturanten kan vi leve paa i fleire veker! Onsdag er dagen det skjer. saa etter vi var gode og mette, reiste vi paa en uteplass med bar og volleyballbaner. Der motte vi dei koselige romvenninnene vaare, og gjorde et forsok paa aa laere afrikansk rompeshaketeknikk! Som nordmenn flest var vi gira paa nattmat, chapati og kylling i suppe har aldri smakt bedre :)
Naar vi kom til hovedstaden og la merke til at det var junk-food paa kvart gatehjornet, var det noe som klikket for oss. Vi dro med Sara (romvenninna vaar) og stappa i oss Milkshake, isfrappe, nachos, pitabrod, brus og kinamat. Rett for vi skulle ete kinamat, motte vi paa Dylan (han fra Canada, som vi reiste sammen med). Han blei baade med aa spise, og vi lokka han med oss opp kl.4 paa natta for aa ta tidligbussen mot Zambia. Vi angra nesten litt naar vi merka at han ikkje hadde skifta kleda han hadde paa seg da vi gikk tilbake fra resturanten kvelden for. Ettersom det er regntid i Malawi, blei vi utsatt for et bombeangrep av ei regnbyge. Det resulterte i at han blei ei levande stinkbombe. men vi er blitt veldig glad i han fordiom. Og sida vi maatte vente i fleire timer pa grensa mellom Malawi og Zambia, torka han i solsteiken.
Bussturen til Livingstone tok oss 22 timer, og var ikkje berre fryd og gammen for Ingeborg. Paa den forste bussen blei vi utsatt for ei ny kraftig regnbyge. Og ved vinduet ved siden av Ingeborg begynte det aa renne vatten over Ingeborg. Etter fleire McGyver-forsok med klut maatte ho berre gi opp, og godta situasjonen. Med tanke paa at bussen allerede var overfylt var det ikkje stort anna aa gjere. Men med freidig mot satte vi oss paa en ny buss. I denne bussen gikk ikkje vinduet atmed Ingeborg igjen, det var kveld, og trekken var iskald. Dette resulterte i at stilongsen ble om til et skjerf, ullskjorta kom i bruk, og heile Ingeborg satt som en potet oppi lakenposen sin. Brrrr.
I dag er vaar forste dag i Livingstone, Zambia. Paa hostellet har dei kjokken (forste hostellet paa reisa som har hatt det), saa i kveld blir det kokkelering av nudler med gronnsaker. Og forhaapentligvis kan vi ta ibruk jacuzzien som staar til disposoisjon!
Abonner på:
Innlegg (Atom)