Fijitime!

No har vi hatt to veker paa Fiji. Dei har innebert snorkling, soling, bading, lesing og mykje meir! Snorklinga her har vert veldig spennende! Ein dag svomte vi med minimum fire white tip reef sharks. Dei sirkla rundt oss som om vi var eit bytte, men uheldigvis for dei, og heldigvis for oss er vi for store og skumle. Paa samme turen fikk vi mote dei grusomme sealice (havets mygg). Dei samla seg i svermer og idet du svomte inn i en saann sverm fikk du en intens smerte og brennende folelse. Vi saag nok ganske morsome ut der vi panisk provde aa svomme unna. Paa ein snorkletur vi gjorde med Martine og Paal (venna av Guri fra folkehogskulen) var Ingeborg saa ner doden som ho aldri for har vert. I havet lever nemmlig en av verdens giftigste sjoslange. Den skal i teorien ikkje gjere deg naake med mindre du poker, trakker paa den eller ypper til braak. Idet Ingeborg skulle fikse den eine svommefoten sin oppdaget hun at denne kvite og svarte slangen uheldigvis var under foten hennes. Panisk greide ho aa svomme vekk. Hvis den hadde bitt hadde vi ikkje rukket aa komme oss til legen fort nok, og etter to timer hadde ho vert dod. Skummelt, men alt er vel og bra! Utenom det har vi sett nydelige koraller som er heilt tett oppi overflata, fargerike fisker og store sjostjerner. Livet er flott under vann!

Paa Fiji har vi gaatt inn for aa faa litt sol paa kroppen, ettersom det er einaste plassen vi har tatt oss tid til aa ligge paa stranda. Vi haaper denne fargen holder til vi kjem heim, kan love daakke at dei sjollysande rumpene vaare er litt av et syn!

Guri blei ferdig med si andre bok paa heile turen her paa Fiji, naake som er ganske stort i seg sjol sida ho begynte paa den siste boka i Afrika. Gratulerer! Ingeborg blei ferdig med si 8. bok, og er vel fornoyd med det!

Som nevnt skulle vi mote Paal og Martine. Og vi starta turen med aa vere tre dager ilag med dei nord i den eine oygruppa. Det var veldig kjekt aa vere ilag med fleire, og vi fikk fleire gode minner ilag. Den eine kvelden var det sarong-night og vi maatte kle oss opp i kler vi ikkje hadde. Paal som kanskje var mest kreativ reiv ned ei gardin fra rommet, og knoyt den rundt livet. Ingeborg og Guri fikk heldigvis laane seg et antrekk fra dei i nabohytta (et par fra new-zealand). Vi hadde en artig kveld med dans, konkurranser, god mat,is-spising(grising), og danseunderholdning fra ei stor gruppe lokale 15-aaringer. Dei kan jammen riste paa rompa!

ilopet av vaart opphold her feira vi og 17.mai. Og ved en tilfeldighet var vi plutselig 12 norske jenter paa ei lita oy. Vi sto tidlig opp og sang nasjonalsangen, og tegna det norske flagg med ei rod og blaa penn. Paa baaten spiste vi to is kver, vi blei kvalm, men folte 17.mai-stemninga! hipp hipp hurra!

Vi har og blitt kjent med naaken smaa skapninger, ogsaa kalla for bed-bugs. Etter forste nattta paa fiji vaakna Ingeborg opp med hundrevis av bitt som gikk i rekke oppover armer og bein. Det saag heilt forferdelig ut, og gikk ikkje over for ei lita uke etterpaa. Paa den sisste oya vi var paa oppdaga guri ei rekke av stikk rundt paa kroppen, og no har ogsaa ho faatt blitt kjent med dei stygge billene. Vi haaper vi ikkej har dei med i bagasjen, for da trur vi ikkje hotellet i Hong Kong blir saa glade for aa sjaa oss!

Her paa Fiji har dei en nasjonaldrikk som heite Kava. Det ser ut som solevann, og smaker solevann. Det er laga av knuste rotter (ei pepperrot) og blanda med vann. Dei lokale blir visst skikkelig trotte og fulle paa denne drikken. men etter et par skaaler med kava kunne vi berre kjenne en nummen folelese paa tunga. Dei sei at man ikkje har vert paa fiji for man har smakt paa kava, saa vi drakk det, og trakk paa oss et hoffelig smil etterpaa for aa skjule kor ekkelt det egentlig smakte.

Ein dag bestemte vi oss for aa ta oss en liten topptur paa det einaste fjellet paa oya. Vi fulgte stien og vandra i en liten time. Plutselig blei Guri oppmerksom paa alle edderkoppane som hang og dingla over hoda vaare. Sjol om vi har blitt mykje toffare paa insektsfronten blei det litt i det meste laget. "det er aldri for seint aa snu", saa vi tok beina fatt og gikk litt fortare ned igjen. det kjipe var at vi fikk den skjennepreken paa veien ned da vi motte en lokal. Han meinte vi hadde brutt loven sida vi gikk paa det fjellet uten aa betale en guide. Hmm, kor vanskelig er det aa folge en sti? men men, lover er forskjellige.

No er vi i Nadi, og er veldig klare for aa gjere naake anna enn aa slappe av, slappe av og slappe av. Travle asia, here we come!