Kampala er plassen!

 Etter en lang flytur bestaaende av flere filmer, vin og god mat kunne vi endelig sette beina paa ukjent jord. I dag vaakna vi til tordenvaer, fuglekvittring, og apelyder, heilt absurd. Etter berre en liten gaatur fikk vi sikkert 500 granskande blikk, og 100 tilbud om aa sitte paa med boda-bodas (gutter som kjorer deg paa mopeden for en billig penge). Heilt tilslutt fikk vi oss tre nye smaa venner (paa 11, 12 og 8) som snakker bedre engelsk enn oss, det hadde vi ikkje trudd!
 Vi satte kursen mot Kampala(hovedstaden). Vi var paa det meste 18 stk. pressa inn i en taxi, som i Norge er en 10-seter. Vi kjorer stil!
Plutselig var vi visst framme. Vi og sekkane blei kasta ut, og Guri fikk slengt ei hone midt oppi tryne. Taxien kjorte, og der sto vi, midt i bilveien ilag med andre biler, busser, sykler, mennesker, honer, selgere, og andre dyr. Det er det verste kaoset vi har vaert borti! Hadde det ikkje veart for en snill gutt som hjalp oss med aa trenge oss gjennom folkemengden, saa hadde vi ikkje komt oss derifra i live. I Kampala bor det 9-10 millioner mennesker, og vi var der midt i rushtida, saa ikkje rart det var vanskelig aa finne fram med en stor sekk paa ryggen + handbagasje.
 Etter masse om og men, fant vi ut at den beste maaten aa komme oss ut av sentrum var aa sitte paa med en boda-boy. Ingeborg paa en, og guri som en sandwich mellom den hjelpsomme gutten fra Rwanda og boda-boyen. Det blir sagt at det er tryggast aa sitte paa med dei som ikkje bruker hjelm, saa dette raadet fulgte vi ( "Beklager mamma"- fra Guri)
Gjennomvaate av svette ankom vi hostellet, som viser seg aa vere fantastisk! Vi har faatt et rom sammen med to andre som vi ikkje har hilst paa enda. saa det blir spennende!
Hvis du der hjemme lengter etter oppmerksomhet eller intense blikk, saa er Uganda plassen for deg (i alle fall hvis du har en litt for kort shorts paa deg) :)